Olympus E-M1X

   OMD E-M1X

    Nytt kamera fra Olympus.
    Rettet mot natur og sportsfotografer.

 

 

 

Kamera med x-faktor

Olympus har nettopp lansert sitt nye flaggskip, OMD E-M1X. X’en i navnet står For X-faktor, og det er det mye av på Olympus sin nye toppmodell. Etter to måneders bruk har jeg gjort meg noen tanker rundt både Olympus nye proffkamera. Samt noen små tanker om hva vi kan forvente oss fremover. 

 

Til opplysning har jeg kontrakt med Olympus som Olympus Visionary, dette innebærer foredrag for Olympus der jeg forteller om min erfaring med Olympus sitt utstyr, det får jeg betalt for. Artikkelen her skriver jeg fordi jeg er generelt opptatt av foto, Olympus har ikke bedt meg om det, og de betaler heller ikke for at jeg skriver artikkelen.

Et lite tilbakeblikk

Før jeg går inn på det nye kamera skal jeg gjøre et lite tilbakeblikk. For ett år siden byttet jeg nemlig til Olympus fra 24 x 36 formatet, eller fullformat som noen ynder å kalle det. Det var ikke først og fremst mest mega-piksler, eller best på Iso som lokket meg over til Olympus. Tidligere var jeg veldig opptatt av nettopp dette. Jeg skulle absolutt ha ett kamera med de aller beste Iso egenskapene, og ikke minst ett kamera med mest mulig megapiksler. Men nå var jeg åpen for å se om det var andre kvaliteter, som jeg kanskje gikk glipp av i Iso og mega-piksler racet. Det skal innrømmes at valget ble noe lettere, da jeg oppdaget at Olympus har muligheter for 80 MP High Res opptak med stativ. Her var det altså muligheter for optak på 80 MP raw-filer. Med det i ryggen var det selvfølgelig enklere for en som var opptatt av megapiksler å gjøre et valg.

Det var spesielt det kompakte og lille MK II kamerahuset til Olympus som appellerte til meg. I tillegg til en veldig hendig størrelse, så er MK II også spekket med en rekke spennende funksjoner, som du ikke finner hos noen andre kamera-merker. Som en hyggelig bonus oppdaget jeg raskt den store fordelen det er å kunne jobbe med kortere brennvidde hele veien, dermed var det ikke lenger nødvendig å blende ned like mye, som det jeg var vant med på 24 x 36 systemet. Jeg likte også svært godt de små, solide og kompakte objektivene fra Olympus, med en veldig god skarphet helt ut i kantene. 

Til opplysning har jeg kontrakt med Olympus som Olympus Visionary, dette innebærer foredrag for Olympus der jeg forteller om min erfaring med Olympus sitt utstyr, det får jeg betalt for. Artikkelen her skriver jeg fordi jeg er generelt opptatt av foto, Olympus har ikke bedt meg om det, og de betaler helle rikke for at jeg gjør det.

Olympus MK II med 60 mm makro ga meg en aha opplevelse. Det er en fryd å jobbe med dette kompakte lille kamera, sammen med Olympus sine lette små objektiver.

Når E-M1X ble lansert 24 januar i år var det nettopp størrelsen på det nye kamera-huset, og det integrerte batterigrepet mange beit seg merke i, undertegnede inkludert. Skulle ikke Olympus være nettopp lite og smått. Det man da skal vite er at E-M1X på ingen måte er noe nytt stort hus i Olympus-familien. MK II med påmontert batterigrep er omtrent på samme størrelsen, den store forskjellen er at på E-M1X kan ikke batterigrepet tas av.

Jeg har brukt nevnte MK ll i et års tid, men har sjeldent brukt batterigrepet som kan tas på og av. Hele opplevelsen ved å fotografere med «Micro Four Thirds,» som er navnet på Olympus sitt system, ligger jo nettopp i den lille størrelsen. Med grepet på følte jeg at kamera kom i veien for fotograferingen. Det å kunne balansere kamera på fingrene gir en unik mulighet til å posisjonere kamera i nær sagt alle mulige, og umulige posisjoner. Olympus sin unike bildestabilisator sørger for stødige og skarpe opptak. Her kommer det også til stor nytte, at når man benytter en mindre sensor, så bruker man naturligvis kortere brennvidder hele veien, noe som igjen gir økt dybdeskarphet på alle blendere og raskere lukkertider i alle opptakssituasjoner. Dette bidrar sammen med bildestabiliseringen til virkelig stødige og skarpe opptak. 

Olympus MK II med 300 mm 4.0 og 1,4 konverter. For å få tilsvarende utsnitt med 24 x 36 må du opp på en 840 mm brennvidde.

Nytt og større kamerahus

E-M1X er strake motsetningen når det gjelder størrelse. Uten mulighet til å ta av batterigrepet må man hanskes med et større hus hele tiden. Det er her Olympus skiller på brukere til E-M1X og MKII. Olympus har definert sportsfotografer og dyr/fugle fotografer som målgruppen for nye E-M1X.

Oj, den satt godt i hånda er noe av det første mange som prøver E-M1X forteller. Her har Olympus virkelig lagt seg i selen, ergonomien er fantastisk til mine hender, og kamera balanserer ypperlig med Olympus sin 300 mm og 40-150 mm. Knappene er smart plassert, slik at man har samme oppsett knapper tilgjengelig i både bredde og høydeformat. Vekten er under kiloen, ikke galt til å være et kamera i denne klassen. 

Men hva så med E-M1X, et dobbelt så stort hus som Mk II uten grep, ville jeg bruke det like mye?

Var ikke hele meningen med Olympus å ha et lite hus som man nærmest kunne balansere på fingertuppene? Vel, for å svare nærmere på det må vi se litt på spekket/oppbygningen til E-M1X, og der er sensoren av spesiell interesse for min del. Det er jo der blant annet bildekvaliteten genereres.

Blant mange av spekulasjonene som sirkulerte før E-M1X ble lansert var spørsmålet om ikke Olympus nå ville komme med en 24 x 36 sensor, ett såkalt fullformat. Det ville i så fall ha vært en helt meningsløs vei å gå etter min mening. Da mister man jo alle fordelene som en «Mikro Four Thirds» sensor gir. Olympus har også offisielt godt ut og sagt at de ikke vil gå for 24 x 36.

Med et større hus har man fått plass til gps, en ekstra prossesor slik at kamera får en dobling i prosessorkraft sammenlignet med MK II. Og så har man fått plass til to batterier. Den ekstra størrelsen gir plass til å bevege sensoren i en større sirkel, noe som har gitt ytterligere et stegs forbedring på bildestabiliseringen som nå er 6,5.

Fotografert med E-M1X og 300 mm 4.0, med 1,4 konverter, fotografert på iso 800 på 1/50 sekund. En av de store fordelene med «Micro Four Thirds» er at du kan bruke kortere brennvidder en 24 x 36 formatet, noe som igjen gir bedre dybdeskarpet.

Sensoren, kameraets hjerte

Sensoren som brukes i E-M1X er faktisk den samme som i MK ll, 20,4 MP. Jeg er veldig fornøyd med kvaliteten på filene fra Mk II, så det er for så vidt greit nok. Det er ingen problem å lage utskrifter på over to meter fra denne sensoren. Noen vil derimot hevde at flere mega-piksler, spesielt ved fotografering av fugler, vil gi større muligheter for beskjæring og etter komponering av bildet. Dette er helt riktig, og en kjekk ting mange verdsetter. Når det er sagt, så må det nevnes at det ligger i naturfotografens gener, å alltid ønsker seg mer mega-piksler. Dette til tross for at de ekstra MP ofte medfører dyrere, og gjerne større kamerahus og objektivpark. De ekstra MP blir også ofte bare brukt til å fylle opp harddisken. Noen ganger er det spennende å løfte blikket, og se etter andre kvaliteter en mest mulig mega-piksler, nettopp slik jeg har gjort når jeg byttet til Olympus. 

Under verdenslanseringen i Hamburg var det laget en enorm forstørrelse av et av mine bilder. Over 2 meter bredt, og 164 cm i høyden, helt rått!

Jakten på den ultimate kamera sensoren

Det at Olympus ikke velger å gå opp på antall megapiksler er ikke tilfeldig, det må sees i sammenheng med den generelle utviklingen av kamerasensorer. For det første er utvikling av sensorteknologi veldig dyrt, og for det andre kan man ikke bare øke antall MP, uten først å forbedre Iso egenskaper og dynamikk. Dette er enkel matematikk. For å få plass til flere piksler, så må enten pikslene gjøres mindre, eller brikka større. Med mindre pixler blir det med dagens teknologi mer støy, og dårligere dynamikk. Her hadde jeg håpet at man kunne kommet opp med noe oppsiktsvekkende, noe revolusjonerende som satte dagens sensorer i skyggen. Ikke nødvendigvis flere megapiksler, mer en forbedring på piksel nivå på Iso og dynamikk. Dette ville gitt mindre sensorer som «Micro Four Thirds» et skikkelig løft. Som fotograf kan man ikke la være å drømme om en slik utvikling.

Men man må nok være realist og innse at utvikling tar tid. I verste fall har sensorteknologien i dag kommet så langt det er mulig å komme. Det er nok også grunnen til at spekulasjoner om en større sensor dukker opp. Hvis Olympus hadde valgt å gå inn på det sporet, så kunne man gjort pikslene større, og med det enkelt forbedret Iso-egenskaper og dynamikk. Men da hadde man samtidig også mistet alle fordelene til «Micro Four Thirds.» 

Er det virkelig slik i dag at sensorteknologien har møtt veggen i jakten på bedre dynamikk og iso egenskaper, eller har de rett og slett bare gått tom for penger? Vel man skal ikke Google mye for å finne interessante artikler som løfter forventningene til neste generasjon bilde sensorer. I 2015 kunne man lese følgende;

Thayer professor Eric Fossum—the engineer and physicist who invented the CMOS image sensor used in nearly all cellphone and digital cameras, webcams, medical imaging and other applications—joined with Thayer PhD candidate Jiaju Ma in developing pixels for the new Quanta Image Sensor (QIS). A revolutionary breakthrough is underway at Dartmouth’s Thayer School of Engineering, an innovation that may usher in the next generation of light sensing technology with potential applications in scientific research and cellphone photography. The new pixels are considerably smaller than regular pixels since they are designed to sense only one photon, but many more are placed on the sensor to capture the same amount of total photons from the image.  

«We’d like to have 1 billion pixels on the sensor and we’ll still keep the sensor the same size,»

says Ma. We deliberately wanted to invent it in way that is almost completely compatible with today’s CMOS image sensor technology so it’s easy for industry to adopt it,» says Fossum. Engineering its size is a step in that direction.» Lenke til kilde Lenke til mer om denne teknologien Lumenera.com

Fokus, ergonomi, iso og dynamikk

Det er uten tvil nye bildesensorer under utvikling. Det blir derfor veldig spennende å se hvem som først kommer på markedet med en ny supersensor, og ikke minst når. «Organisk sensor» og «Global shutter» er også teknologi som vi helt sikkert får se i neste generasjon bilde sensorer. Eller i verste fall, så blir det neste generasjon naturfotografer som får gleden av denne teknologien. I mellomtiden får vi rette fokus på bildesensoren som vi i dag finner i E-M1X.

Når Olympus nå velger å satse på sports og naturfotografer er det nettopp iso og dynamikk, kamerahusets ergonomi, og fokusegenskaper som blir viktige. Tre punkter der jeg alt har omtalt ergonomien, det er rett og slett nydelig å bruke E-M1X sammen med tele optikk. 

Vedr iso og dynamikk, så er det slik at all den tid Olympus velger å bruke samme sensor som i MK II, så gir det omtrent de samme iso-egenskapene, og den samme dynamikken i E-M1X som i MK II. En ekstra prosessor i E-M1X hjelper noe, bedre algoritmer og signalbehandling gir litt mer trøkk i skyggepartiene på JPG, mens det på raw filene ikke er store forskjellene. Iso egenskapene ser stort sett ut til å være identiske. Olympus egne Ingeniører sier det nettopp er gjennom forbedret og raskere signalbehandling at utviklingen vil skje fremover, ikke på sensor. Her er jeg uenig, for om så var tilfelle, ville det bety at det ikke kan forventes noe formidabelt løft på iso og dynamikk i fremtiden. Jeg håper virkelig at jeg har rett, og at det en dag kommer en pixelteknologi, som gjør at vi en dag helt slutter å snakke om sensorstørrelse. 

E-M1X 6400 iso, 300 mm 4,0.

En forsikt etterbehandling er nødvendig for å gi bildet litt liv, farger og kontrast. Originalen til venstre er en raw-fil der jeg ikke har gjort noen bildebehandling. Det blinket litt i lyse partier under opptaket, det er et varsel om at det ikke er noe tegning, det vil si utbrent i høylys. Det er viktig å tørre å eksponere lyst på høy iso, og vite hvor grensene går for hva som er mulig å hente inn igjen i etterbehandlingen. Vi ser det som rødt på det ubehandlede bildet i Lightroom, det forsvant med en gang jeg tok ned litt i «high lights». Jeg er veldig fornøyd med dynamikken på filene fra Olympus, selv om jeg eksponerer lyst er det fortsatt en del å gå på. Det er særlig viktig med god dynamikk, når man går høyt opp på iso. Det som skjer på så høy iso er at man mister dynamikk i lys/skygge og i fargene. I tillegg får man støy, litt av dette kan man pynte på i Lightroom. Men detaljer som er borte får man ikke hentet tilbake. Hvor mye detaljer som forsvinner er helt avhengig av lyset.

Lightroom har kommet med en opdatering som kanskje vil hjelpe, https://theblog.adobe.com/enhance-details/ med denne teknologien skal det være mulig å hente ut enda mer detaljer i bildet.

Her ser vi et annet bilde i 100%, såkalt «pixel peeping» på 6 400 iso. Fotografert med E-M1X og en 300 4.0 på 1/80 sekund. Til venstre før bildebehandling i Lightroom, og til høyre ferdig behandlet bilde.

E-M1X 6400 iso, 300 mm 4,0 med 1,4 konverter, på 1/80 sekund.

E-M1X 6400 iso, 300 mm 4,0 med 1,4 konverter, på 1/50 sekund.

Bildene tatt på 6 400 iso kan fint brukes både på nett og på trykk. Som ellers er det alltid slik at jo bedre teknisk kvalitet, desto større kan du printe/trykke et bilde.

Fotografering på høykant er veldig komfortabelt med E-M1X. Alle knapper man trenger er i samme posisjon som ellers, blant annet en joy-stik som gjør det enkelt å flytte fokuspunktet dit man ønsker.

Så kan man spørre seg om ikke det vi i dag har er godt nok?

Olympus har sluppet et fantastisk kamera med E-M1X, dynamikken er veldig bra, og som jeg har vist med bilder, man kan selvsagt ta bilder helt opp på 6 400 iso. Jeg fant ut at det Olympus leverer er godt nok, så bra at jeg byttet fra 24 x 36 formatet til Olympus. Så kan vi selvsagt fortsette å diskutere hvordan fremtiden ville sett ut med en ny generasjon sensorer, og ikke minst hvordan det kan komme til å bli med alle disse nye teknologiene. Dette ligger i naturfotografens gener, å hele tiden ønske seg enda bedre iso egenskaper og enda bedre dynamikk og enda mer megapiksler. Og dette gjelder nok flere en bare naturfotografer. Vi sitter med nesa i skjermen og studerer bildet i 100 prosent, uten å reflektere over hva som er godt nok. Godt nok til print på stueveggen, godt nok til web eller hva annet en skal bruke bildene til. Noen av oss husker film-tiden, den gang vi fotograferte med dias. Hvis du har sett et digitalt scan fra et slikt bilde i 100 prosent, så var det rett og slett ikke bra i det hele tatt for å si det mildt. Men på trykk, og nedskalert til web så det fint ut. Bortsett fra skyggepartier som rett og slett grodde igjen.

Den ekstra prosessoren i E-M1X gir mer kraft til det tredje punktet jeg er opptatt av, fokuseringen. Denne er nå forbedret og videre utviklet med et intelligent fokussystem. Kamera gjenkjenner, fly, tog og motorsykler og vil automatisk følge disse motivene. I fremtiden vil man forhåpentligvis også få intelligent fokus på dyr og fugler, det blir virkelig noe å glede seg til. Følgefokus skal være forbedret på E-M1X, dette er mulig takket være den ekstra prosessoren. Jeg har testet dette, men føler jeg ikke har fått testet den godt nok. I lite lys fungerer derimot enkeltfokus veldig bra.

Så kan man spørre seg om ikke det vi i dag har er godt nok?

E-M1X skal fokusere ned til -6 ev, med et 1,2 objektiv. Denne forbedringen merkes også i praktisk fotografering. Jeg bruker også Live Boost for nærmest å kunne se i mørket gjennom søkeren. Spesielt greit når man skal finne igjen en sitte gadd i bekmørket.

Jeg har ikke lagt skjul på hvor fornøyd jeg er med Olympus MK II. E-M1X er i følge Olympus et helt nytt kamera, en helt annen lineup, som sikter seg inn på de som ønsker et større hus, med forbedret ergonomi, og med alt det beste fra Mk II. Jeg har brukt E-M1X siden jul og blir bare mer og mer fornøyd, både med størrelsen og håndteringen av kamera. Til dyr og fugl er kamera perfekt, særlig med 300 4 og 40-150 2,8 fra Olympus. Selv om jeg gjerne hadde drømt om en forbedring på iso-egenskapene.

Konklusjon

Jeg vil nok savne den lille nette MK II til landskap og makro. Men når nykommeren E-M1X kommer med innebygd Highres, det vil si at man kan ta 50 MP raw-filer håndholdt, så er det ikke tvil om at E-M1X blir mitt førstevalg. Legger man til innebygd ND filter og GPS, så blir det rett og slett for fristende å ta med E-M1X isteden for MKII. Til dyr og fugl er også E-M1X et klart førstevalg, huset er virkelig godt å holde sammen med Olympus sin 300 4.0. Med forbedret fokus er det nettopp denne komboen jeg vil møte fugler og dyr med. Optikken er nemlig en viktig grunn for meg til å velge Olympus. Med tanke på størrelse, vekt, pris og objektivets nærgrense, så vinner Olympus komboen E-M1X og 300 4.0 soleklart på alle punkter, sammenlignet med min tidligere 500 4.0.

Konklusjon

Kamera er bygget for å være med ut, og skal tåle de belastningene man måtte utsette det for. Det tåler regn, støt og støv. E-M1X har også markedets beste og mest effektive støvfjerningsfunksjon. Man slipper rett og slett problem med støv på brikka.

Til sommeren kommer det en 2x konverter til Olympus, og tidlig 2020 kommer det et nytt objektiv som mange venter spent på, nemlig 150-400 4.0, med innebygget konverter på 1.25.

Det er med andre ord mye å glede seg til fremover hos Olympus!

Med innebygget ND-filter åpner det seg mange muligheter for lek på lange lukkertider med E-M1X. En teknikk omtalt som (ICM) «Intentional Camera Movement» handler om å bevege kamera på lange lukkertider, samtidig som man tar bildet for å skape et bilde med et nytt uttrykk.

En mer klassisk benyttelse av ND filter er muligheten for lengre lukkertider midt på dagen, dette gir mer rolig vann på lengre lukkertider

Multieksponering er en spennende måte å skape nye bildeuttrykk på, mange har etterlyst en oppdatering slik at man kan få mer en to eksponeringer oppå hverandre. Det kom ingen oppdatering med kamera, jeg håper de får det på plass i en oppdatering. Men to eksponeringer fungerer godt det også.

Ved dyr og fuglefotografering balanserer E-M1x veldig godt med Olympus 300 4.0. Dette er en kombinasjon jeg benytter veldig ofte, og som er brukt på rådyrbildet her.

Når man er ute i dyp snø er det kjekt å slippe stativ, selv om lukkertidene blir lange.
Med E-M1X kan man også fotografere 50 megapiksler high res håndholdt.

By |2019-02-13T23:05:00+00:00februar 13th, 2019|Nyheter fra Galleri Kai jensen|1 Comment

One Comment

  1. Dag Røttereng 14.02.2019 at 09:37 - Reply

    Takk for en fin gjennomgang, Kai. Kameraet er bestilt 🙂

Leave A Comment