For første gang siden vi bygde hus har jeg tilbragt hele sommeren hjemme. Alle somrene så langt har jeg vært bortreist i ukesvis på fototurer. Det verste året kom jeg hjem fra Svalbard på ettermiddagen, og kjørte til Bergen samme kveld for å rekke ferga til Island dagen etter. Kona kommenterte at dette var vår bryllupsdag, og at planleggingen kunne vært bedre...

Med hus følger det tomt. Og vi er heldige som har en stor tomt, her renner det en liten bekk gjennom hagen. Dessverre var ikke bekken til særlig glede, da den hadde gravd seg langt ned i terrenget. Der har den rislet stille og rolig gjennom ugress og kratt, og gravd seg stadig dypere ned. Målet denne sommeren var å forsøke å løfte bekken frem, og opp i lyset. Til glede for våre padder, og froskevenner, og ikke minst småfugl, insekter og annet som trives ved vann. Som naturfotograf er det også en liten baktanke med det hele. Ingenting er vel bedre en å ha fotomotivene i sin egen hage, samt så får jeg og fruen gjort noe hyggelig sammen. Men det er et godt stykke arbeid som skal gjøres før bekken vil være til glede.

Rødstrupa fulgte spent med på arbeidet fra sin utsiktspost. Den tripper etter fruen når hun roter rundt i blomsterbedene. Den ser straks sitt snitt til å snappe en meitemark eller en annen godbit som dukker opp.


Man skal ha godt pågangsmot når et slikt prosjekt settes i gang. Og ikke minst bør man ha en visjon om hvordan det hele vil se ut til slutt. Som man ser av bildet over er det ikke mye som ligner på en hage rundt denne bekken. Det er litt av en utfordring vi har foran oss. Her er det litt forskjell på fruen og meg. Hun stoler fult ut på at jeg vet hva jeg gjør, og at det blir fint til slutt. Hun ser ikke det bildet jeg har i hodet om hvordan det til slutt skal se ut. Godt med slik støtte.


Her hos oss er det også fruen som har grønne fingre. Hun tryller frem den ene frodige stauden etter den andre. Som vi ser av bildet over, det er bare et av fruens mange flotte bedd. Det er takket være henne vi har fått en slik frodig og flott hage. Jeg tar meg av grovarbeidet med steintrapper og murer. Antageligvis en ikke helt uvanlig kombinasjon vil jeg tro. Forøvrig må det sies at det er mye likt mellom det å skape noe i hagen, og det å fotografere. Ikke minst er det en fin avkobling å drive med hagearbeid. Man blir jo også litt smittet av fruens hageentusiasme. Ikke minst har det vert hyggelig å gjøre noe vi begge har trivdes med denne sommeren. Forøvrig den våteste i manns minne, ikke bare bare å fikse på en bekk i slikt vær. Forhåpentligvis vil det være en flott hage rundt bekken når vi blir ferdige.

Dette er bare starten, følg med videre...