Naturfoto, åpen for alt?
I siste utgaven av BioFoto sitt medlemsblad Naturfotografen har jeg en artikkel med tittelen – Naturfoto, åpen for alt? Bladet detter ned i postkassa til BioFoto sine medlemmer denne uken. Jeg har invitert Naturfotografens lesere. Samt alle som er innom bloggen til å kommentere artikkelen. Artikkelen ligger i sin helhet litt lenger ned. Men først vil jeg trekke frem noe av bakgrunnen for å skrive denne artikkelen. Les videre...
Bildene over fikk jeg dessverre ikke brukt i bladet. Bildene var bare tilgjengelig i lavoppløselig versjon, og de var derfor ikke egnet for trykk. Jeg har fått tillatelse av fotografen bak bildene, Mikael Sundberg til å bruke bildene som eksempel til denne artikkelen. Dette setter jeg stor pris på, mange takk Mikael! Da bildene bedre en ord, viser noe av det man kan oppnå ved hjelp av Photoshop. Ps: Mikael Sundberg sin hjemmeside finner du forøvrig her.
Mikael Sundberg arbeider for naturfotomagasinet.se. Det var i en artikkel på naturfotomagasinet skrevet av Mikael Sundberg, jeg så bildene første gang. I artikkelen beskriver Mikael Sundberg hvordan man kan forsterke virkeligheten, ved hjelp av Photoshop. Eksempelvis en tøff vinter som fuglene går igjennom, kan forsterkes ved at man "Photoshopper" bildet. Da kan man virkelig understreke hvor tøft fuglene har det. Se det øverste bildet, her er det lagt til ekstra mye regnvær og regndråper. Det er ikke galt å gjøre dette, og bildet ble tøft nok det. Men er det slik vi naturfotografer skal fremstå? Det er dette jeg ønsker en bredere debatt på. Forøvrig tok jeg kontakt med redaktøren av Naturfotomagasinet. Jeg ba han tenke litt over hva slags signaler de med en slik artikkel sender ut. De ønsker jo tross alt, å bli oppfattet som et seriøst magasin for naturfoto på nett. Redaktøren i naturfotomagasinet valgte etter eget initiativ å fjerne bildene, samt mye av teksten. Det som ble igjen av artikkelen finner du her
I artikkelen som står i siste utgaven av Naturfotografen etterlyser jeg en debatt, på blant annet om man har en opplysningsplikt når slike bilder publiseres? I debatten vil jeg også at man stiller spørsmålet om Photoshopping, slik det er vist over. Et spørsmål om dette på noe vis, kan svekke naturfotografens tillit og omdømme? Eller er det helt ok for naturfotografer å gjøre dette, så lenge man opplyser om det?
Neste bildeeksempel fikk jeg ikke benyttet på grunn av at fotografen hadde solgt rettighetene til bildet. Av den grunn ber jeg om at du klikker her slik at du kan se bildet.
Ved første øyekast får man inntrykk av at dette bildet er ekte. Jeg ble mektig imponert og la igjen en kommentar i god tro om at bildet faktisk var ekte. Mange gjorde det samme som meg, de lot seg imponere. Etterhvert som kommentarene økte, så fant fotografen ut at han ikke hadde vert tydelig nok. Selv om han hadde lagt det ut under Edited images. En kategori for bilder som er redigert i Photoshop, noe som igjen ikke er veldig tydelig. Fotografen endret derfor bildeteksten, og la inn en henvisning til sin forklaring under hver kommentar. Ryddig og bra gjort. Men, hvor etisk er det og fotografere en halvdød flaggermus. For så, når den er død, strekke ut vingene og ta et nytt bilde i motlys. Til sist brukte han et tidligere bilde fra arkivet av mygg i flukt. Disse tre bildene ble til sist satt sammen til det endelige resultatet.
Jeg må understreke at jeg ikke er ute etter å henge ut enkeltpersoner. Dette er bare eksempler, som ihvertfall hos meg reiser noen spørsmål. Spørsmål om dette er forenlig med god naturfotoskikk, som igjen reiser spørsmålet om hva god naturfotoskikk er. Mitt ønske er å få i gang en fruktbar debatt rundt dette temaet. Til helgen er det landsmøte i BioFoto, en diskusjon om dette temaet er satt på dagsorden. Jeg reiser over til Rogaland sammen med Pål Brenne torsdag, jeg ser frem til hyggelige dager med gode venner og en interesang debatt.
Så til artikkelen som sto i naturfotografen. Den blir gjengitt i sin helhet under. Forsidefoto på denne utgaven er fotografert av Arild Heitmann. I bladet har jeg glemt å takke Bjarne Riesto for hans innspill. Mange takk Bjarne! Se Bjarnes hjemmeside her
Det er en risikosport å forsøke å definere sjangeren eller kategorien naturfoto. Er det bildene eller naturfotografen som skal defineres? Og er det egentlig formålstjenlig med en definisjon? Eller hva med innledningsbildet til denne artikkelen, kan det kalles et naturfoto?
BioFoto har mange medlemmer, noen velger å kalle seg naturfotografer. Noen få kaller seg enkelt og greit fotograf, for selv å kunne plassere seg inn i sitt eget fotografiske landskap. Dette gjør det vanskelig å definere naturfoto. Følgende kommentar har jeg fått fra Bjarne Riesto:
”Bilder som direkte skal beskrive en art, et landskap, en biotop osv må selvsagt være dokumentariske. Først og fremst er det fotografen som kan gi tilliten til at det er dokumentarisk og ekte (om det er spesielle bilder og skulle oppstå tvil) men denne kan også støtte seg til sjangerens troverdighet og evt medlemskap i organisasjoner. Bilder presentert som dokumentarisk skal selvsagt ikke være manipulerte. ”
Som Bjarne er inne på, er det først og fremst fotografen man må ha tillit til. Naturfotografen har gjennom årtier presentert sine arbeider i magasiner, bøker og foredrag. Med dette har naturfotografen opparbeidet seg en unik posisjon hos publikum. Naturfotografen og sjangeren naturfoto oppfattes som bærere av troverdighet og ekthet.
”Enten vi liker det eller ikke, så har det oppstått en kontrakt mellom oss som naturfotografer, og vårt publikum. Det forventes at det vi viser er sann natur.”
Når jeg holder foredrag forventes det at mine bilder er ekte. Det vil si at det ikke er klippet og lagt til elementer i bildene. Hvis dette er en gjengs oppfatning blant naturfotografenes publikum, så har vi kanskje et ansvar. Om ikke annet enn ovenfor vårt publikum. På Facebook og på blogger publiseres det mengder av naturbilder daglig. Forventes det at dette er naturdokumentariske bilder?
I kjølvannet av Hellesøsaken i Sverige kom det på plass nye vedtekter i Svenske N, søsterorganisasjonen til NN (Norske Naturfotografer), en såkalt heders kodex. Et stempel på at i Svenske N finner man fotografer med en opplysningsplikt vedr sine bilder. De har kategorisert bildene som enten dokumentariske bilder, digitalt retusjerte bilder eller manipulerte bilder. Mer om dette kan leses på www.naturfotograferna.se. Det nærmeste man kommer digitale kjøreregler i naturfotomiljøet i Norge er vedtekt 3 i BioFoto.
3. Digitale kjøreregler
BioFotos medlemmer skal ivareta naturfotografiet og skal derfor vise varsomhet og ansvar ved bildebehandling og måten naturdokumentariske bilder presenteres på.
NN (Norske naturfotografer) har ikke noen digital kjøreregel som BioFoto og Svenske N. Roy Mangersnes som er leder i NN forteller at selv om man ikke har noen regel, ønsker man i NN å være en interesseorganisasjon der medlemmenes integritet og troverdighet er en selvfølge, og de ønsker å ivareta naturfotografiet som fag, slik at faget naturfoto ikke blir uglesett.
Nå er det også slik at naturfoto nødvendigvis ikke bare består av naturdokumentariske bilder. Bjarne Riesto har kommentert dette slik:
”Men så er det andre bilder som skal beskrive noe utover det dokumentariske. Det kan være en (natur-)stemning, en ide, en sinnstilstand eller annet. Hva med det? Hva skal være lov og hva skal ikke være lov. Skal ikke naturfotografer få lov til å eksperimentere med kreative og kunstneriske uttrykksformer? Om alt skal presenteres «slik det var»; Hvor lang lukkertid skal være lov for å vise motivet "slik det var"? Å lage et sett med regler frykter jeg skal drepe kreativiteten og muligheten for naturfotografiet til å utvikle seg. En sjanger som ikke utvikler seg, men er konserverende, er en død sjanger. Heller ikke helt ubehandlede bilder behøver nødvendigvis være dokumentariske. Det kan like mye handle om hva fotografen velger å ta med som hva man utelater, eller om opptaksteknikk.”
Hvordan forholder BioFoto seg til dette? I BioFotos formålsparagraf står følgende å lese.
1. Formål
BioFoto er en uavhengig forening for naturfotografer. Foreningen skal være et faglig og sosialt forum med det gode naturbildet i sentrum. Den skal arbeide for å heve det faglige og kunstneriske nivået blant norske naturfotografer.”
Slik jeg ser det setter ikke BioFoto i dag noen definisjon på naturfotografiet. Hva det betyr å ”heve det faglige og kunstneriske nivået blant norske naturfotografer” er ikke definert og kan oppfattes veldig ulikt. Trenger vi digitale kjøreregler? Trenger vi egne regler der vi merker bildene etter hva slags naturbilder det er?
La meg til slutt trekke frem Erik Johansson. Erik er en svensk fotograf/illustratør som jobber med bildeillustrasjoner. Det er han som har skapt bildet ”Go your own road” som ledsager denne artikkelen. Bakgrunnen til Erik er tegning, senere gikk han fra tegning til fotografering. Fotograferingen var ikke utfordrende nok for Erik. Prosessen ved fotografering stopper jo når man trykker på utløseren. Det handlet bare om å være på rett sted til rett tid. Erik følte, satt litt på spissen, at dette var noe alle kunne gjøre. Erik ønsket heller at fotografiet skulle være begynnelsen til noe. Når han trykket på utløseren, skulle det være starten på en prosess. For Erik handlet det om å fange en ide, ikke nødvendigvis fange et øyeblikk ved å være på rett sted til rett tid. Om bildene er sammensatt av flere bilder er ikke viktig for Erik, det viktige er å følge sin egen ide. Se flere av Eriks arbeider på www.alltelleringet.com
Er Erik sitt bilde et naturbilde? I så fall, hva skiller det da fra et naturdokumentarisk bilde? Burde slike bilder – som kanskje er mindre opplagt manipulerte enn dette merkes for å ivareta vår troverdighet?
Jeg håper artikkelen kan være starten på en diskusjonen i miljøet. Artikkelen er lagt ut på min blogg www.villmarksbilder.no/blogg Ta gjerne turen innom dersom du har synspunkter på artikkelen, eller meninger om emnet.
Som sagt delta gjerne i debatten i kommentarfeltet under!
Comments
-
torsdag, 24 mai 2012
Hei Bjarne, det er Mikael som bruker dette begrepet i artikkelen som jeg refererer til.
Det skulle heller ikke være vanskelig å se at det er lagt til regnvær i bildet, regnvær som ikke var der. Noe Mikael heller ikke legger skjul på. Dette er gjort for å forsterke regnværet, ved å legge til mer regn. Og med det forsterker man at det er tøft å være fugl i dårlig vær. jeg har forøvrig tydeliggjort dette i artikkelen over etter din kommentar. Jeg trodde dette var så åpenbart at det ikke var nødvendig :-) Problemet er hvordan man skal tydeliggjøre dette? Og er det slik vi naturfotografer skal fremstå, legge til elementer for å forsterke bildene våre? -
torsdag, 24 mai 2012
Glemte forresten å si at dette er bra initiativ til debatt om et tema som jeg tror mange har tanker om. Jeg ser nok som deg behovet for edruelighet, etikk og moral. Men vi er kanskje litt uenig om hvor strenge og absolutte grenser og det skal være?
· Kai Jensen likes this comment. -
torsdag, 24 mai 2012
Hei igjen Bjarne. Jeg tror som du at naturfotografiet har mange gode verdier som man bør verne om. På samme vis som vi har noe som heter god folkeskikk, så bør det være noe som heter god naturfotoskikk. Dette er nok de fleste enige i. Vi får håpe at det finnes vilje i mljøet til å komme til enighet, slik at det blir mulig å enes om en liten regel på hva som er god naturfotoskikk
-
torsdag, 31 mai 2012
Interessant tema som jeg absolutt syns vi bør mene noe om. Nettsteder flommes over av bilder som er manipulert og bilder som er tatt i kontrollerte omgivelser. Når det i tillegg ikke er noe system for merking av bilder så ledes mange til å tro at dette er genuine opptak. Beveger meg kanskje inn på et farlig område nå, men det som det hele leder til er at verdien av naturfoto generelt svekkes. Genuine opptak av gaupe, ulv, bjørn eller lignende vil ikke lenger ha den samme verdi. Jo, så klart for noen få, men veldig mange ser ikke den store forskjellen og det blir feil. Så lenge det ikke finnes noen standard så går det kanskje an å gå foran. Syns dette var et veldig bra initiativ Kai. Skal vi komme noen vei så må vi starte med de fora vi råder over.
-
torsdag, 31 mai 2012
Hei Kolbjørn, takk for ditt bidrag til debatten. Tror nok mange er enige i at verdien av naturfoto vil bli svekket dersom, med trykk på dersom. Publikum skulle endre sitt syn på naturfotografen. Det er her jeg mener naturfotomiljøet bør gå sammen. Og kanskje forsøke å bli enige om et veivalg for å sikre at så ikke skjer. Hvorfor vente og se om vi mister troverdigheten. Hvis vi kan gjøre noe med dette nå?
Du bruker endel begreper som du ikke helt forklarer betydningen av. Hva menes f.eks. med å forsterke virkeligheten? Er det tydeliggjøring, hente frem elementer som er tilstede men skjult, eller legge til noe som ikke var der?
Nå vet jeg ikke hva Mikael Sundberg har gjort med bildet, og det ser vel heftig ut. Men det er slett ikke uvanlig at man opplever tett snevær, det forsvinner litt i lav kontrast i råfila, men så hentes det frem igjen med en kontrastøkning i det ferdig bildet. Skal ikke det være lov?
Må forresten si at forsidebildet i Naturfotografen ser litt vel kontrastrikt og fargesterkt ut. Kan andre personer enn fotografen ha sett det slik?