Focus stacking med Olympus 2018-08-20T11:14:14+00:00

Focus stacking

Med focus brackething får du det beste i fra to verdener, maksimal skarphet, og maksimal uskarphet. Olympus leverer to varianter, en variant der kamera selv velger antall bilder, 9 stk, som den stacker og leverer fiks ferdig i jpg. Den andre varianten lar deg selv velge opp til 999 bilder, som du i ettertid må stacke selv i ett egnet program. Hva er focus brackething? Med denne funksjonen tas det flere bilder, helst på stor blender (F.eks 4.0), hvor fokus automatisk flyttes litt og litt. I ettertid settes alle bildene sammen til ett bilde. Fokus vil nå gå akurat fra det første fokuspunktet til det siste, altså har vi oppnådd en større skarphetsdybde. Litt av poenget er at man bør ha litt «fokus» overlapp på hvert steg, det vil si der fokus begynner, og der fokus slutter. Derfor må intervallet ikke være for stort. Vi skal se nærmere på hvordan det hele fungerer.

Når alt er satt opp i menyen er det bare å gå til bildet under, Shooting meny 2 og skru på eller av fokus brackething. Da vil sist valgte fokus brackething ligge klar, enten du har valgt stacking som gir en jpg med 9 bilder, eller fokus brackething der du velger antall bilder, og selv stacker i ettertid.

Olympus sin 60 mm macro er mitt førstevalg for fokus brackething.
En omtale jeg har laget om objektivet kan du lese her.

Det hele starter i shooting menu 2, Bracketing. Her velger du om du vil skru av eller på funksjonen. Klikk deg til høyre og du får opp en ny meny.

Du kommer nå til en mellom meny, klikk på Fokus BKT nederst og gå videre.

Du er nå inne i menyen for stacking. Hvis du velger Focus stacing ON, så forteller du kamera et du ønsker å få en ferdig stacket JPG fil. På OFF vil du få mulighet til selv å velge antall bilder, fra 3 til 999. Valget for å velge antall bilder vil nå ikke lenger være grået ut.

På en skala som går til 10 kan du velge hvor stor avstand det skal være mellom hvert fokuspunkt. Med 60 mm på 2,8 er 5 et godt utgangspunkt, ved blender 4 kan 7 være et godt valg for enda større skarphetsdybde. Når dette er stilt inn, så trenger du ikke gå hit neste gang, bare velg on eller off i SHOOTING MENU 2.

Det er en forskjell på å la kamera selv sette sammen alle bildene, mot for å gjøre det selv. Det ene er at kamera legger til to ekstra fokuspunkter, punktene legges før det punktet du selv har valgt. Den andre forskjellen er at du får en jpg som er ferdig stacket. Hvis du derimot velger å sette sammen bildene selv, i ettertid, i et egnet program, så lagres bildene på kortet i det filformatet du bruker, enten i RAW eller JPG, avhengig av hva du har valgt. Fokuspunktene velges fortløpende innover i bildet med denne metoden, utifra antallet fokuspunkter du selv har valgt, og det starter fra der du har satt fokus.

Obs! Det er verdt å merke seg at bilde vil kympe i stackingprosessen. Det vil si at utsnittet vil bli noe mindre en det du har valgt. Hvis du har insektes bein helt ute i bildekanten, så risikerer du å ikke få med hele beinet i det ferdige bildet. Grunnen til dette er at kamera i stackingprosessen trimmer bildet, det er 8 bilder som skal tilpasses, og for å få et godt sluttresultat beskjæres bilde litt. Så legg merke til hvor mye som beskjæres, og ta det i betrakning når bildet komponeres.

Du tenker kanskje at det er best å skyte i raw, og gjøre stackingen selv, det er jeg ikke uenig i. Da har du nemlig mulighet til selv å gi bildet den beste redigeringen før stackingen, med større dynamikk på både farger og høylys. Men det er også veldig mange fordeler med jpg rett ut i fra kamera. For det første lager Olympus veldig gode jpg filer rett ut av kamera, og for det andre så lærer du vanvittig mye raskere, ved å la kamera stacke for deg! Da kan du umiddelbart se hvilken «Limiter» du skal velge. For eksempel kan du skyte en serie på blender 2,8 og bare endre Limiter fra 1 til 10, du ser forskjellen umiddelbart på det ferdige bildet. Dette er gull verdt, og når erfaringen sitter kan du begynne med raw-filer. Husk også at avstand til motivet har mye å si, tettere på, mindre dybdeskarphet, lenger unna mer dybdeskarphet, tettere på gir uskarp bakgrunn, og lenger unna gir mer skarphet også til bakgrunnen. Så her er det mye spennende å lære.

Et lite, men veldig godt og velmenende råd er å konvertere jpg filene til DNG dersom du bruker Lightroom. For la oss si du skal sende ett bilde på mail, du skalerer det ned til 900 pixler, sender bilde og lagrer det. Auda, du så ikke at det var en original JPG fil du skalerte ned. Uten backup har du ødelagt den fila for alltid! Hvis du konsekvent lagrer masterfilene, altså originalfilene dine i Raw og DNG, så kan du være trygg på at du aldri ødelegger en originalfil.

Bildene over viser efekten av fokus brackething.  Bildet til høyre er uten fokus brackething, bilde til venstre viser fokus brackething stacket i kamera, 8 bilder ble tatt med limiter stilt på 7. Jeg har benyttet Olympus sin 60 mm macro på blender 4.0 på begge bildene, samt OLYMPUS STF-8 MACRO RING BLITZ.

Fokuspeaking er til stor hjelp ved makrofotografering, det samme gjelder forstørrelse i live view. Både fokuspeaking og forstørrelse kan legges til dedikerte knapper sålik at det går raskt å aktivere.

Stativ er kjekt når man jobber med fokus brackething, men det er fult mulig også uten stativ. Viktigst er at motivet ikke rører på seg under opptaket, da vil det bli vanskelig å sette sammen bildet i ettertid. Dersom du lar kamera stacke bildet til en ferdig jpg i kamera, så vil du få en feilmelding, hvis kamera ikke klarer å sette sammen bildet. Jeg har tatt flere bilder med stacking på frihånd der jeg har støttet kamera mot bakken eller annet, det har gått veldig bra, selv om det også har kommet noen feilmeldinger. Nå som jeg har kommet godt i gang med fokus brackething ser jeg enda flere bruksområder en bare makro, det skal bli gøy å bruke denne funksjonen fremover.  Som nevnt innledningsvis er det veldig raskt og enkelt å bruke denne funksjonen når den først er stilt inn.

OLYMPUS STF-8 MACRO RING BLITZ

Og så er jeg blitt veldig glad i Olympus sin ringblitz. Blitzen er med på å hente ut detaljer i motivet og er nesten et must ved denne type fotografering. Betjeningen er veldig enkel, og man oppnår gode resultater med blitzen som den er. Blitzen er støv-, sprut og frysesikker og den er spesialtilpasset for å fungere i stacking, du trenger ikke gjøre noen tilpasninger. Makroblitsen gir allsidige og kreative lysalternativer ved å kontrollere utgangsfrekvensen for hvert hode enkeltvis eller sammen. Når begge de to blitshodene er i bruk, er ledetallet 8,5, og når kun ett er i bruk, er ledetallet 6. I tillegg til TTL‑autosynkroniseringsmodus for presisjonskontroll, kan du stille inn blitsen med trinn på 1/3 på kameraet i manuell modus, og med ett trinn om gangen med blitshjulet. Hovedblitsen kan også brukes til å kontrollere flere blitsenheter. 

Man kan også bruke ytterligere en difuser, flytte lampene lenger unna og så videre. De mest avanserte makrofotografene har et helt arsenal av diverse remedier de benytter for å spisse det hele. Men som sagt, du kommer veldig langt med blitzen slik den er, og jeg har ikke benyttet annet en blitzen slik den kom.

OLYMPUS STF-8 MACRO RING BLITZ

Fokus brackething, stacket i  kamera, benyttet sammen med OLYMPUS STF-8 MACRO RING BLITZ

Her er ikke fokus brackething benyttet, bare OLYMPUS STF-8 MACRO RING BLITZ

Leave A Comment