På ville veier

Det er like spennende hver gang jeg svinger av hovedveien og tar en omvei når jeg farter rundt i Norge. Inntrykkene som møter en er ofte overveldende, stupbratte ville veier, vakre fossefall, et falleferdig hus, et sjarmerende halvmalt hus, en krokete gårdsvei, en nedlagt butikk. Midt i det hele vandrer sauer, geiter, kuer, høner og hester som krydrer det hele i et malerisk kulturlandskap.

De som bor her ser kanskje ikke den samme sjarmen som jeg, de lurer nok på hva slags fyr jeg er som flyr rundt med kamera og knipser forfalne husvegger. Er det en kommuneansatt som er ute og snuser, nei det er nok bare en fotograf med sans for landskap fra en svunnen tid, og som synes forfall har sin sjarm. Skjønt for de som har bodd her hele livet, så er det kanskje ikke alltid like lett å se den samme sjarmen. En årsak til at jeg ser det slik kan kanskje være alt det som skjer hjemme der jeg bor i Nittedal og rundt Oslo. Urbaniseringen er i ferd med å spise opp alt det som en gang var sjarmerende, alt det skakke og rare. Dette til fordel for rette brede veier med moderne gatelys, store varehus uten sjarm, og moderne boligstrøk der husene står så tett at ingen våger å være verken skakk eller rar. Bygdeoriginalene har man snart klart å utrydde. 

Da er det likere når man kommer ut på bygdene, som på Vestlandet, her er veiene er så smale at man lurer på om man har rotet seg inn på en gangvei. Alt har en anstrøk av tidløshet, også menneskene. På landhandleriet har de all verdens av tid, det serveres kaffe ved kassaapparatet, telles opp småmynter og skravles, her er det ingen som har det travelt.  

Olympus MK II, Olympus 7-14 2,8, F/5.6 mm, iso 400.

Olympus MK II, Olympus 12-100 mm 4.o, F/4.0, iso 400.

By | 2018-09-12T21:03:03+00:00 september 12th, 2018|Nyheter fra Galleri Kai jensen|0 Comments

Leave A Comment