Tanker ved 50

Når man har passert 50 er det kanskje lov å gruble litt ekstra, finne frem noen tykke bøker og kanskje bli litt klokere. Under er noen tanker og tips til lektyre i sommervarmen.

Sapiens

Menneskets historie har lenge fascinert meg, som naturfotograf har jeg også en særlig interesse for naturen. I boken Sapiens kan man lese mer om hvordan mennesket utviklet seg fra et rolig omflakkende liv som jegere og sankere, til dagens samfunn. Det ble et brutalt og nådeløst møte mellom menneske og natur. Jordbruksrevolusjonen kaller Yuval for historiens største svindel. Sapiens er en av de mest solgte sakprosaboken internasjonalt de siste årene.

Trærnes hemmelige liv
Peter Wohllebens bok om trærnes hemmelige liv er en fantastisk bok. En bok som har forsterket mitt syn på skogen, etter å ha lest boken er det ikke vanskelig å tro på at skogen også har en sjel. Skogen er så uendelig mye mer en to tom fire og avispapir. Peter har også gitt ut boken Dyrenes indre liv, omsorgsfulle ekorn, lojale og kjærlige ravner, medfølende skogsmus. Ja, tro det eller ei, dyrene har et følelsesliv!

Insektenes planet
Dyr, fugler og skog har jeg lest mye om, men insekter, hva med de? Anne Sverdrup-Thygeson har nylig kommet med en bok som heter «Insektenes planet». Jeg har ikke begynt på boken, men gleder meg til å forstå enda mer av insektenes liv. Fra boken: Blant møkkbillene er det tre hovedstrategier: Du kan være leieboer, tunnelgraver eller triller. Jeg kan nesten ikke vente med å komme i gang med denne boken.

Naturfilosofi
Sigurd Hverven kom i år ut med boken «Naturfilosofi». I boken tar Sigurd Hverven oss med til kjernen av tenkningen til kjente navn som blant annet Arne Næss, Peter Singer og Rene Descartes. Sistnevnte, Rene Descartes (1596-1650)  skrev at dyr var rene mekanismer uten følelser eller annet indre liv. De er lik urverk, som tikker og går etter skaperens anvisning. Selv om de skriker av smerte, er de tomme på innsiden. Mennesket bør derfor ikke bekymre seg for hva de gjør med dyrene.  En rekke spørsmål stilles i boken; har alle levende individer samme verdi? Har naturen rettigheter? Gjenskinnet etter mennesker som levde for lenge siden virker inn på hvordan vi tenker, lever og føler. De bor i hodene våre, i handlingene våre og i institusjonene våre.

Fuglenes fantastiske liv
Jennifer Ackerman sin bok «Fuglenes fantastiske liv» tar for seg fuglenes imponerende sosiale ferdigheter. De lurer og manipulerer, tyvlytter og deler, erter og trøster. 

All denne viten burde engasjere oss enda mere, vi burde slå i bordet, pokker vi er nødt til å ta bedre vare på dyrene, fuglene og ikke minst skogene våre. Ikke for menneskets skyld, men for fuglene, skogene og dyrenes egenverdi. All hetsen, alle nettrollene som sprer et budskap lik Rene Descartes syn på 1600 tallet, hvor kommer dette  fra? Og er det noe bedre i dag? Ta f.eks hi uttak på jerv. Mor har fått påmontert radiosender, med den kan vi følge jervemor opp til hiet, der hun har gjemt ungene sine. Ungene blir så dratt ut fra hiet en etter en og drept, til sist tar statens naturoppsyn livet av moren. Man dreper altså små jervevalper, som ofte ikke en gang har vært ute og sett dagens lys. En omstridt men nødvendig metode sies det, nødvendig! Barbarisk spør du meg.

Herrene i skogen
Kerstin Ekman brukte tretti år på å skrive boken «Herrene i skogen». Resultatet er en sterk og vakker bok, der Kerstins kjærlighet til skogen lyser mellom linjene. I boken finner jeg mye vakkert, men Kerstin trekker også frem stygge gufs fra fortiden. «I svensk zoologi fortelles det at Karl XIII anordnet jakter ved kungsör, hvor det ikke var tillatt å bruke gevær. Det var tegn på større mot å stikke og slå i hjel bjørnene etter at de var innelukket bak nettene. Flere bjørner ble fanget levende og måtte gå med knebel i kjeften på to bein til Kungsör. Bjørnene endte sine liv i en stinkende villdyrsgrop utenfor de kongelige slottene (hvor de naturligvis synket hen og døde).»

Jeg spør meg igjen, hvordan kunne man gjøre slikt? Rovdyrhatet var enormt stort den gang, men alikevel, skal man unskylde disse menneskene med at de var historieløse, at de var uvitende om smerten de forvoldte dyrene. Dessverre så ser man rovdyrhatet florere i sosiale mediar også i dag, enda vi skulle vite bedre, i dag har vi ingen unskyldning.

Det er også verdt å tenke over Kerstin Ekmans syn på dyrehager, hun skriver i boken: Hvis det kan bidra til å bevare og forynge utrydningstruede arter, kan det ha sin berettigelse å ha ville dyr i innhegning. Men hvorfor skal vi dra og glane på dyr vi kan se på tv og dvd? Det skaper en herskerinnstilling hos barna overfor de ville dyrene og en ubehagelig sentimental holdning. Det er en direkte etterlevning fra tider da dyr ble holdt i stinkende villdyrsgroper utenfor de kongelige slottene (hvor de naturligvis syknet hen og døde). Bare det å legge ut pølse til ville bjørner og ankomme i bilkaravaner for å fotografere dem, er å bidra til en forvrengning av dyrs atferd og dets naturlige skyhet ovenfor mennesker. Søyer med lam, geiter og skillingene deres, hester, kyr, høner og ender er hva dyrehager- inkludert Skansen- burde inneholde. De er i likhet med hunder og katter menneskets gamle følgesvenner. Men en tam ulv er bare en fordervelse av noe opprinnelig, og for oss er og burde den fortsette å være fremmed.

Jeg vil også ta med denne lille historien fra Kerstin Ekmans bok, en hendelse der hun kommer over en forsvarsløs rådyrkalv som ligger og trykker i skogen.

«Det er en gave å et øyeblikk kunne være så nær at hver kamuflasjeprikk og stripe i et ellers vergeløst dyrs hårlag kan skjelnes. Det er et syn malere og naturforskere har drept for. Men jeg hadde med gjenstanden som har endret vår innstilling til ville dyr, og burde endre den en gang for alle – jeg hadde med kamera mitt. »

Photographers against wildlife crime
På Norsk Naturfotofestival fikk vi i 2017 besøk av fotograf Britta Jachinski. Britta holdt et sterkt foredrag om nettopp dyr i fangenskap, dyr i Zoo, dyr i sirkus, dyr holdt i fangenskap for at vi skal kunne høste potensfremmende organer. Et foredrag så sterkt og gripende at enkelte publikummere måtte gå. Bjørner ble holdt i små bur hele livet, til slutt hadde bjørnen kropp formet seg etter buret, jævelskap satt i system av mennesker. I dag er Britta Jachinski og Keith Wilson initiavtagere til prosjektet «photographers against wildlife crime».  Les mer om dette prosjektet her

Homo deus
Yuval Noah har kommet med en oppfølger til Sapiens, Homo deus. En bok jeg nylig har skaffet meg. «Uten tvil tiårets viktigste bok» skriver Roy Jacobsen på bokens cover. Jeg har bare så vidt begynt på boken og finner det vanskelig å legge den fra meg. Yuval Noah tar opp veldig mange spennende emner i boka, blant annet lykke. En sultende jordarbeideri middelalderen trengte ikke mer enn et brødstykke for å bli lykkelig. Hvordan skal du gjøre en livslei, overbetalt, overvektig ingeniør lykkelig? Videre siterer Yuval Epikur «I det lange løp vil vi bli mer fornøyde med et godt vennskap enn med en hektisk orgi.» I boken får man historiske fakta og livsvisdom så det monner.

Den sjette utryddelsen
Elizabeth Kolbert sin bok, Den sjette utryddelsen ser jeg også frem til å begynne på. I forordet til den norske boken skriver Dag O. Hessen « Artsutryddelse er ikke av ny dato, det ligger bokstavelig talt knokkelhauger av utrydde arter i våre fotefar, og påfallende ofte er det samsvar mellom vår kolonisering av nytt land og bortfall av arter. Det har vært en logisk strategi i det meste av vår forhistorie, da menneskene var små og sårbare, og naturen virket endeløs. Slik er det ikke lenger, og i takt med at vi blir stadig flere som krever stadig mer, krymper verdens villmarker mens artstapet akselerer. På toppen av dette kommer også en kombinasjon av ren kynisme og dumskap; med åpne øyne er vi i ferd med å fjerne noen av klodens største og mest karismatiske pattedyr i vår jakt på trofeer, penger eller potens. Verden er i ferd med å bli et fattigere sted. Også denne boken ligger å venter på å bli lest.

Et sted leste jeg: Mennesket gråter når det fødes, lider mens det lever og dør som regel misfornøyd. Dessverre er dette noe som blir mer og mer aktuelt, man setter større og større ambisjoner for deg selv. Lykken løper etter og klarer aldri å ta igjen de høye ambisjonene man har satt for seg selv og sitt eget liv.

God lesing       

By | 2018-07-02T11:34:48+00:00 juli 2nd, 2018|Nyheter fra Galleri Kai jensen|0 Comments

Leave A Comment