Denne dagen var jeg som andre dager på utkikk etter fotomotiver. Gråvær og lett tåke er ikke dumt hvis man jakter på landskapsbilder. Men det var noe helt annet en landskap som fikk størst oppmerksomhet denne dagen. En hvit bylt i skogkanten måtte undersøkes nærmere, jeg tenkte først på plast som hadde blåst av gårde. Noe ved bylten sa meg at dette måtte være noe annet en plast. Når jeg kom nærmere viste det seg at det var en død sangsvane som lå der. Hva som hadde skjedd var ikke godt å gjette på. Det var trist å se en av naturens mest staselige og vakre fugler ligge der som en hvit livløs bylt. Trist å tenke på at den fikk en så alt for kort vår. Noen av naturens renoveringsarbeidere hadde allerede forsynt seg av svanen, fjær lå strødd utover. Et trist endelikt for en av mine favorittfugler, men også en påminnelse om hvor kort det er mellom liv og død i naturen. 

Tåka lå fortsatt tjukk over vannet etter at jeg hadde sjekket ut sangsvana.  Jeg speidet ut i tåka og fikk øye på et furutre, den sto helt på skakke. En fin kontrast i tåkedisen denne melankolske vårmorgenen.