I dag tar vi et siste farvel med pappa, Roar Jensen. Savnet og sorgen er stor, selv om vi vet pappa fikk et langt og godt liv. Det er godt å skrive ned noen ord om den siste tiden, noen minneord om vår gode pappa.

“God tur til fjellet, kos deg med livet mens du kan.”

Jeg snur meg i det jeg er på vei ut døren, pappa vinker og jeg vinker tilbake. Vi viste begge at dette var siste gang vi så hverandre, siste gang vi ga hverandre en klem. God tur til deg også pappa tenkte jeg stille. Jeg lukket døren bak meg og kjente tårene presset på.

Det var en god avskjed, lukker jeg øynene, kan jeg fortsatt se for meg en liten gammel mann med bustete hår i en altfor stor seng. En smilende pappa, som alltid hadde en liten trall på lur. Dessverre så mistet pappa sine faste holdepunkter i livet, da han pga helsen måtte flytte inn i omsorgsbolig tidligere i år. Han savnet dyra hjemme, han savnet samboeren og det trygge forutsigbare livet han tidligere hadde levd. Det er vanskelig å starte et nytt liv når man er 91 år. Vanskelig å finne krefter og vanskelig å finne mot. Etter ett fall kom han seg ikke lenger opp av sengen, dagene ble lange, og med ett fant han ikke lenger krefter eller mening med å spise og drikke. Et langt og innholdsrikt liv gikk mot slutten. Men det gode humøret mistet han aldri, det fulgte han til det siste.

Pappa elsket å stå foran kamera.

Pappa likte godt når jeg ba han om å stille som fotomodell. Han likte seg foran kamera, og bildene ble solgt gjennom mitt bildebyrå Scanpix. Da det hang store plakater av pappa på Kiwi med teksten «Odvar elsker wienerpølser» lyste han opp. Han sjarmerte kassedamene da han pekte opp og sa, «ser du hvem det er?»

Helt til det siste bevarte pappa sitt gode humør. Selv om tristheten presset på.

Mot slutten var pappa som en visnende plante, man kan vanne den så mye man vill, men den vil ikke komme til liv igjen. Trist for alle oss som sto pappa nær, og som nå viste det bare var dager igjen. Jeg valgte å reise bort på slutten, jeg ønsket å huske pappa slik han var. Jeg viste også at pappa ikke ble aleine de siste dagene. På en måte tror jeg det også for pappa, var godt å ta farvel på denne måten, at han også kunne få ønsket meg god tur.  At han også fikk sagt farvel.

Jeg vil alltid bære med meg det siste pappa sa før vi forlot hverandre: “God tur til fjellet, kos deg med livet mens du kan.”

Ute er det klar høstluft, høstfargene er nydelige der de skinner mot meg. Jeg tar frem kamera og dykker inn i en verden fylt med farger og lys. Det er som om alle sommerens farger har samlet seg for et siste farvel. Om ikke lenge vil skogen stå naken igjen og alle sommerens blomster være døde. Etter høst kommer vinter. Med små kalde kyss vil vinteren dekke landskapet med et hvitt teppe av snø. Og dypt under snøen ligger forventningsfulle blomsterfrø og venter på vår og sommer.

Et symbolsk hjerte dukker opp i bakgrunnen når jeg tar dette bildet. Kort tid etter får jeg telefonen om at pappa har godt bort.

Telefonen ringer, hallo? Jeg hører stille gråt i den andre enden. Jeg forstår sier jeg, pappa er godt bort. Jeg kikker opp på fjellene, på høstfargene. Hvor pappa nå har reist vet jeg ikke. Om vi møtes igjen vet jeg heller ikke. Alt jeg vet er at etter høst kommer vinter, etterfulgt av vår og sommer, det er naturens livsløp. Til våren vil jeg igjen møte blåveisen, hvitveisen og alle blomstene jeg er så glad i, men pappan min, han kommer ikke tilbake. Blåveispiken var en sang pappa ofte sang på slutten, og når våren kommer vil jeg tenke på blåveispiken og på deg pappa.

Blåveispiken var en sang pappa sang den siste tiden.

Naturens livshjul ruller videre lenge etter at vi har gått bort. Hva vi gjør her på denne planeten, og hvor vi er på vei vet jeg ikke. Det eneste jeg vet, er at livet består av flest hverdager. Derfor bør man stoppe opp og nyte disse. Å leve i nuet går ut på å innse at livet leves her og nå.

Pappa hadde funnet fred og forsonet seg med døden. Samtidig så jeg også at pappa var trist over at festen nå var over, for det var slik pappa så på livet. Som en fest som aldri så ut til å ta slutt. En gledesspreder og en fargeklatt er borte.

Hvil i fred kjære pappa.