Lenge hadde jeg hatt lyst til å besøke Skrimfjella, et området preget av grov skog, fjell og idylliske vann. Kart hadde jeg skaffet for årevis siden, nå skulle det endelig komme til nytte. Målet for turen var DNT sin hytte Sørmyrseter. I veslestua på Sørmyrseter kan man ha med seg hund. Noe som passer meg utmerket, for da kan min gode turkompis Molly bli med. Etter å ha kjørt langs Kongsbergs største innsjø Mykle, fortsetter vi et lite stykke og parkerer i Langlidalen. Spent kikket jeg meg rundt, storvokst skog, stille og fint vær perfekt! Ryggsekken ble fylt opp, og Molly fikk på seg kløven, maten sin må hun pent bære sjøl. Det er ikke lange biten opp til hytta fra parkeringsplassen, stien går igjennom grov fin gammelskog, over furumoer og myrdrag. Området jeg går inn i er en del av Skrim-Sauheradfjella naturreservat.

Foto: Kai Jensen

En fantastisk sti tar meg inn i Skrim-Sauheradfjella naturreservat.

Etter en liten time er vi inne ved Sørmyrseter, en perle av en hytte helt i kanten av storskogen med utsikt mot Skrimfjella. Vanligvis går man inn dit på 45 minutter, det er vel å merke hvis man ikke som undertegnede hele tiden skal stoppe og ta bilder. Det viser seg at vi får ha Veslestua for oss selv, mens hovedhuset huset et ungt par fra Sveits og en hyggelig kar fra Hønefoss.

Foto: Kai Jensen

Molly ser ned på DNT sin hytte Sørmyrseter i Skrim. Her er også hun velkommen som gjest. Får du lyst på en tur kan du lese mer om hytta ved å klikke her

Første kvelden tok vi det veldig med ro. Kanskje ikke så rart når målsetningen er å stå opp med sola. Molly lå på gulvet og slappet av mens jeg planla neste dag. En liten runde ned mot Fagervannet, for så å sette kursen opp mot Styggemann 872 moh. Det er obligatorisk for alle som tar inn hit å besøke Styggemann, den høyeste toppen i Skrimfjella. Men som sagt, så skulle jeg først utforske nærområdet. Vi var oppe grytidlig, fikk fylt magan med frokost og la i veg. Området vi er inne i ble frivillig vernet i 2008 for å bevare et stort og sammenhengende skogområde med mange naturkvaliteter. Noe tidligere vernet areal inngår også i reservatet. Store deler er urørt, eller tilnærmet urørt. For en som er glad i skau er dette virkelig gromt. Det tar ikke lange tiden før kamera må opp, en liten blomst på myra må foreviges. Som naturfotograf har jeg lært meg at man ikke går forbi potensiale gode fotomotiver. Bilde må tas der og da, for lys og stemning skifter hele tiden. 

Foto: Kai Jensen

Parti fra Skrim-Sauheradfjella naturreservat.

Foto: Kai Jensen

Styggmann er den høyeste toppen i området Skrimfjella.

Foto Kai Jensen

Molly på Jotefjellet med Styggemann i bakgrunnen. Molly er en Lapsk Vallhund.

Etter en herlig runde i gammelskogen setter vi kurs for Styggemannen. Det går mye oppover i starten, snart står vi oppe på Jotefjellet og kan beskue Styggemann. Skogbrannhytta som i sin tid ble satt opp på toppen er lett gjenkjennelig mot horisonten. Nå gjenstår bare en bratt nedoverbakke gjennom den trange Urdstjernsdalen. Nede i denne mørke dalen krysser man en gammel setervoll, og man må undres litt over det pågangsmotet de hadde som setret her inne. Området er preget av fin gammelskog, og det er her den egentlige bakken opp mot Styggemannen starter. Regnværet som har bøttet ned de siste dagene gjør sitt til at det surkler godt der vi går. Det er glatte røtter, glatte steiner og blauthøl man bare må gjette dybden på. Men det har sin sjarm dette også. Det lukter skog, det drypper fra skogen og man går nesten inn i en meditativ tilstand.

Foto: Kai Jensen

En pust i bakkene opp mot Styggemann.

Enkelte partier opp mott toppen er så bratte at man må krabbe opp, men det er bare snakk om noen små kneiker. Utsikten blir bare bedre og bedre jo høyere opp man kommer. Overgangen fra de dype granskogene er påtagelig, snart runder vi den siste kneika og er oppe, wow for en utsikt! Molly får en godbit hun kan kose seg med mens jeg finner frem kamera. Vi må jo ta et gruppebilde på toppen.

Foto: Kai Jensen

På toppen av Styggemann Skrimfjella.

 

 

Foto Kai Jensen

Den vesle steinhytta på toppen av Styggemann er en gammel brannvaktshytte som ble oppført i 1927. Her kan man overnatte dersom man har hentet en spesialnøkkel, les mer om det her

 

Foto: Kai Jensen

Jonsknuten sett fra Styggemann.

Kartutsnitt over området finner du her

Det er alltid en neste tur. Tanker og ideer strømmer på mens fingeren lekende lett tar seg frem i terrenget. Opp på storslåtte utsiktspunkter, forbi speilblanke vann og gjennom gammelskogen. Turen rundt på kartet er høydepunktet der man gjenopplever turer, og får inspirasjon til nye. En turkopp med nytrukket kaffe hører med, når man gjør en slik tankereise på kartet.