Foto: Leif Rustand

Det siste året har jeg hatt en artikkelserie i Naturfotografen, BioFotos medlemsblad. Naturfotografen er et utsøkt magasin laget av redaktør Pål Brenne.  BioFoto er en forening åpen for alle som er interessert i naturfoto og bladet inngår i medlemskapet. Foreningen har nær tusen medlemmer fordelt på syv lokallag. Under kan du lese min siste artikkel som tar for seg sommeren. Her kan du lese mer om BioFoto

Evig sommer, nei takk!

Vårvinden har allerede fløyet forbi, og nå står sommeren for tur. En kort og hektisk tid, for allerede i juni så snur det og går mot mørkere tider. På denne korte tiden, som sommeren varer, så skal man rekke ferie, en og annen reise, besøke familie og helst få tatt masser av naturbilder.

Dersom man hadde hatt muligheten til å stoppe tiden, så er det akkurat nå. Når sommeren er på sitt lyseste og sitt fineste, man ville trykt inn knappen og sagt stopp. I et tv-program jeg så forleden møtte vi to nordmenn som hadde gjort akkurat det, stoppet tiden. De hadde for nær tretti år siden flyttet til Florida. De fortalte at der nede sto tiden stille, og solen, ja den varmet hele året. De hadde funnet den evige sommeren som de hadde savnet i Norge.

Det er nok mange som kunne ønsket seg det, en evig sommer, men ikke jeg. Selv om sommernettene er vakre, så kan de også knekke en stakkars naturfotograf, som døgnvill virrer rundt i sommernatta på jakt etter det sarte og skjøre morgenlyset. Med midnattssol hvor soloppgang og solnedgang smelter sammen blir døgnet snudd helt på hodet, og man vandrer til slutt rundt som en zoombi.

Så jeg sier evig sommer, nei takk!

Årstidene er livets puls - Våren og sommerens liv på høyoktan får blodet til å bruse, og man kjenner man lever. Mens langsomme mørke høst og vinterdager gir tid til ettertanke og melankoli. Tid til å filosofere, drikke vin, fyre i peisen og drømme om neste sommer.

For livet er ikke bare evig sommer under en skyfri blå himmel.