Med nesa i skjermen

Våren skrider sakte fremover og arkivet fylles opp med stadig nye bilder. Naturfotografen opererer ikke lenger bare ute i felt. Neida, mye tid blir også brukt inne på kontoret. Her sitter jeg med nesa klistra inn i skjermen, og blar sakte opp og ned i jakten på godbitene. Yes, gleden er stor når man kan konstatere at lys, skarphet og annet sitter. Da er det ikke så galt med litt kontortid.

Mens jeg blar meg gjennom det som virker som en uendelighet av bilder, sniker det seg inn en plagsom påminnelse, du må rydde, legge på nøkkelord og få ting på stell. Det er også hva jeg forteller de som er på kurs hos meg, slett de bildene som ikke fungerer og organiser bildene med nøkkelord etc. Hvor lett er nå dette i en hektisk vår 🙂

Gøy å fotografere speilinger, men ikke like gøy når man har hundrevis av nesten like bilder 🙂

En god venn fortalte meg at bildene må få tid til å modnes, nesten som vin. Helst vil man jo være litt hard å få luket bort dårlige varer. Så et tips er å være litt forsiktig med «DELETE» knappen. Mange bilder kan åpenbart slettes, men de som har en litt fremmed smak, de som ikke med en gang føles rett. Kan hende det er de som vokser og blir til noe mer. Man kan jo alltids håpe.

Jeg blar og blar, en usannsynlig lang rekke med nesten like tranebilder dukker opp. Bildet er flott det, men jeg trenger jo ikke 90 bilder som er nesten like, 40 er også for mye, det får holde med 15 bilder. I morgen er uansett alle de slettede bildene glemt. I slike situasjoner er det bare å brette opp ermene å få det overstått.

Litt lettere til sinns kan jeg konstatere at 1200 bilder fra gårsdagens økt er redusert til 240. Ikke dårlig, også nøkkelordene er på plass, og de beste bildene har fått fem stjerner. Da er det bare å formatere minnekortet og begi seg ut på nye eventyr. Det vanker nemlig ikke gode bilder på den som sitter med nesa i skjermen.

Litt enklere med blåveis, er det meningen at det skal være skarpt er det bare å slette alle uskarpe bilder.